Tuva Oppedal

IQFOIL: Allerede som åtteåring bestemte Tuva Oppedal seg for å bli verdensmester. Det ble hun i 2023 – 17 år gammel. Tuva kommer fra en seilbrett-familie der både far og søsken har vært aktive.

Tuva kom på landslaget i 2024, og hun er nå blant verdens beste iQFOiL-seilere. Målet i fremtiden er å vinne flere medaljer, men først og fremst er hun en seiler som er opptatt av hva hun kan få til her og nå. Så får fremtiden vise hvor det bærer hen.

Flasket opp med seilbrett

Tuva er nærmest flasket opp med brettseiling. Faren, Kristian Oppedal, hadde vært en god brettseiler, og Tuva så opp til sin fem år eldre søster, Helle, som begynte å markere seg internasjonalt da Tuva var 10–11 år.

– For meg begynte det med at mamma og pappa skulle starte brettseilerklubb, og i mangel av barnevakt, så måtte jeg bli med. Og da ble det til at jeg måtte prøve meg jeg også. De første fem årene ble det mest bading, men så begynte jeg å seile litt free ride. Og da jeg var 13 år begynte jeg å seile foilende brett.

Hun lærte mye av søsteren Helle, som selv også kom på landslaget.

– Hadde det ikke vært for Helle, så hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. I den grad jeg har noe forbilde som seiler, så er det Helle, fastslår lillesøsteren.

Selvfølgelig har også pappa Kristian betydd mye for Tuva. I mange år var han hennes nærmeste trener. Nå er han «manager og finansminister». Brettseiling har vært og er fortsatt et familieprosjekt i familien Oppedal.

Trives i mye vind

Oppveksten på Solastranden har gjort Tuva til en robust seiler som elsker å seile i mye vind. Hun er uredd og pusher hardere på i mye vind og flyr høyere og fortere enn de fleste andre.

– Noen mener jeg har en skrue løs, og det har jeg faktisk, sier Tuva, ler og peker ned på ankelen.

Den brakk hun i oktober 2024, noe som gjorde at hun måtte trekke seg fra EM det året. Men etter at bruddet ble skrudd på plass, kan hun nå seile for fullt igjen. Men skaden hemmer henne ennå litt i babordslagene. Noe hun håper å få bukt med ved å trene teknisk når hun må være hjemme i Stavanger for å gå på skole mellom alle regattaene og treningene i utlandet.

Det er gleden over selve seilingen som driver Tuva. Det er utfordringene og farten.

– Det å foile er en litt magisk følelse. Du flyr over vannet og blir dratt med. Det er litt skummelt, samtidig som det føles veldig trygt – og fredelig. Lydløst.

Leken og fri

Målet i fremtiden er å vinne flere medaljer, men først og fremst er Tuva en seiler som er opptatt av hva hun kan få til her og nå. År for år. Hun er ambisiøs og trener mye, men hun er også leken og uortodoks. Hun er opptatt av at seiling på landslaget ikke skal være gravalvor, men moro og litt uhøytidelig. Hun vil være en fri sjel som har glede av det hun gjør – og som igjennom det også kan glede og inspirere de andre på laget.

Tuva har en drøm om å seile i OL, men hun flagger ikke det som det eneste målet som alt står og faller med. Sesongene frem mot OL i Los Angeles i 2028 er full av kommende EM, VM og Grand Slam-regattaer det er utfordrende og moro å delta i.

Og i dem har hun som mål å vinne medaljer.